Tell the world that I'm coming home

De siste par ukene har jeg vært kjempedårlig til å gå på skolen og jobbe med skolearbeid. Jeg begynner sjeldent på skolen før ti, så jeg kan ikke skylde på at jeg ikke orker å stå opp tidlig. Jeg sover til 12 nesten hver dag, går ned, slår på TVen, setter meg foran PCen, og det blir jeg sittende til jeg legger meg ganske så tidlig. Med andre ord, jeg har overhodet ikke noe som kan ligne et liv. Og det verste er at jeg egentlig ikke bryr meg. Jeg bryr meg ikke nok til å gjøre noe med det, og jeg føler meg ute av stand til å finne glede i noe som helst. Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg ikke gjør noe som gleder meg. Og i stedet for å prøve å finne noe som kan få meg til å smile, blir jeg bare sittende inne og ønske at jeg levde et annet liv, at jeg var en annen person, og ikke minst, hadde masse penger. Jeg føler jeg leter høyt og lat etter noe som kan inspirere meg, og hjelpe meg litt videre, men det lille jeg finner lar jeg bare rånte inni meg.

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å kunne spille gitar. Så i niendeklasse(?) meldte jeg meg på gitartimer. Jeg gikk det et par år, men pga av latskap gadd jeg aldri å øve, og jeg sluttet. Akkurat dette føler jeg beskirver meg i et nøtteskall. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og har lyst til å kunne, men når det faktisk kommer til det å lære meg noe eller gjøre noe, gidder jeg ikke. Jeg eier ikke disiplin, jeg er lat, jeg er ikke fokusert og jeg mangler viljestyrke. Og de siste dagene har det virkelig gått opp for meg at jeg kommer aldri til å oppnå noe av det jeg vil hvis jeg faktisk ikke gjør noe. Jeg kommer aldri til å kunne Hotel California på gitar hvis jeg ikke øver, jeg kommer aldri til å reise verden rundt hvis jeg ikke får meg jobb og tjener opp pengene til det, og jeg kommer aldri til å vinne en Oscar hvis jeg aldri lager en film (den siste der høres kanskje litt fjern ut, men det har alltid vært en drøm for meg og vinne en Oscar).

Med tanke på at det er så mye jeg vil gjøre og oppnå, (ting jeg ikke tør si for da kommer folk til å himle med øynene..) kan jeg ikke si til meg selv at det er greit å sove til halv tolv på en torsdag. Jeg burde ha tunget meg selv opp og på skolen for fire timer siden! Jeg må slutte å tro og håpe at alt bare skal bli dumpet i fanget på meg. Slutte og kaste bort penger på å tippe i lotto, og bli rik over natta. Alle menneskene jeg ser på tv og leser om i blader har ikke kommet dit de er ved å sove langt utpå dagen og sitte bak PCen resten av tida. De har ikke blitt slanke av å sitte på sofaen og spise potetgull og drikke cola.

Dette innlegget kan sikkert virke litt fjernt, (hvis noen i det hele tatt har giddet å lese så langt..) men jeg føler jeg trengte å skrive det som en liten påminnelse til meg selv. Jeg må komme meg ut av huset, og faktisk jobbe for livet jeg har lyst på!