Tell the world that I'm coming home

De siste par ukene har jeg vært kjempedårlig til å gå på skolen og jobbe med skolearbeid. Jeg begynner sjeldent på skolen før ti, så jeg kan ikke skylde på at jeg ikke orker å stå opp tidlig. Jeg sover til 12 nesten hver dag, går ned, slår på TVen, setter meg foran PCen, og det blir jeg sittende til jeg legger meg ganske så tidlig. Med andre ord, jeg har overhodet ikke noe som kan ligne et liv. Og det verste er at jeg egentlig ikke bryr meg. Jeg bryr meg ikke nok til å gjøre noe med det, og jeg føler meg ute av stand til å finne glede i noe som helst. Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg ikke gjør noe som gleder meg. Og i stedet for å prøve å finne noe som kan få meg til å smile, blir jeg bare sittende inne og ønske at jeg levde et annet liv, at jeg var en annen person, og ikke minst, hadde masse penger. Jeg føler jeg leter høyt og lat etter noe som kan inspirere meg, og hjelpe meg litt videre, men det lille jeg finner lar jeg bare rånte inni meg.

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å kunne spille gitar. Så i niendeklasse(?) meldte jeg meg på gitartimer. Jeg gikk det et par år, men pga av latskap gadd jeg aldri å øve, og jeg sluttet. Akkurat dette føler jeg beskirver meg i et nøtteskall. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og har lyst til å kunne, men når det faktisk kommer til det å lære meg noe eller gjøre noe, gidder jeg ikke. Jeg eier ikke disiplin, jeg er lat, jeg er ikke fokusert og jeg mangler viljestyrke. Og de siste dagene har det virkelig gått opp for meg at jeg kommer aldri til å oppnå noe av det jeg vil hvis jeg faktisk ikke gjør noe. Jeg kommer aldri til å kunne Hotel California på gitar hvis jeg ikke øver, jeg kommer aldri til å reise verden rundt hvis jeg ikke får meg jobb og tjener opp pengene til det, og jeg kommer aldri til å vinne en Oscar hvis jeg aldri lager en film (den siste der høres kanskje litt fjern ut, men det har alltid vært en drøm for meg og vinne en Oscar).

Med tanke på at det er så mye jeg vil gjøre og oppnå, (ting jeg ikke tør si for da kommer folk til å himle med øynene..) kan jeg ikke si til meg selv at det er greit å sove til halv tolv på en torsdag. Jeg burde ha tunget meg selv opp og på skolen for fire timer siden! Jeg må slutte å tro og håpe at alt bare skal bli dumpet i fanget på meg. Slutte og kaste bort penger på å tippe i lotto, og bli rik over natta. Alle menneskene jeg ser på tv og leser om i blader har ikke kommet dit de er ved å sove langt utpå dagen og sitte bak PCen resten av tida. De har ikke blitt slanke av å sitte på sofaen og spise potetgull og drikke cola.

Dette innlegget kan sikkert virke litt fjernt, (hvis noen i det hele tatt har giddet å lese så langt..) men jeg føler jeg trengte å skrive det som en liten påminnelse til meg selv. Jeg må komme meg ut av huset, og faktisk jobbe for livet jeg har lyst på!

Jeg dreit som vanlig i skolen i dag, og dro på Ikea i stedet. Men siden jeg er tilnærmet lik blakk, kjøpte jeg bare en lampe og noen kniver (knivene vi har gitt meg en stor trang til å bare kutte meg selv i stedet i 6 mnd, og nå har jeg fått nok)!! Og som alle de andre (den andre..) Ikeaene jeg har vært på selger de mat rett ved utgangen. Som den storspiseren jeg er overser jeg aldri lave priser når det kommer til mat, så måtte selvfølgelig ta den titt. Og der fant jeg kjöttbullar, potatismos, gräddsaus og tyttebærsyltetøy! Komplett måltid for seks personer til den nette sum av 139,-! Og i og med at jeg kun er en person har jeg mat i laaaang tid fremover. I will never go hungry again! Hvert fall i seks dager!


Mmmmmmm!

Etter jeg hadde betalt oppdaget jeg en hel frysedisk med eplekake. Er det en ting jeg aldri gjør, er det å si nei til et stykke eplekake. Så jeg kjøpte to pakker.. med fire stykker i hver.. Når jeg tenker meg om, syns jeg det faktisk er rart at jeg ikke er både tjukkere og blakkere. Uansett! Poenget mitt med denne fantastisk spennende historien er at jeg brukte mer penger på mat enn møbler. På Ikea! Det syns jeg i grunn var litt stusselig..

Men det var totally worth it!

Apokalypsen nærmer seg!

I følge min "Days Until"-app er det i dag 700 dager til 21.12.2012, som de fleste sikker har fått med seg, er verdens dommedag. Og siden nyhetsbilder de siste ukene har vært preget av fugler som detter fra himmelen i Arkansas, kuer som stryker med i Wisconsin, seler og diverse sjødyr som skyller i land i Canada, og sist, men ikke minst, flom i både Australia og Brasil.

Jeg vet ikke med deg, men jeg begynner å tro Majaindianerne har mer og mer rett. Og det gir oss 700 dager igjen å leve på. Det er ikke mange dagene.. Hvert fall med tanke på at jeg ikke har hatt noe liv de siste 20 årene. Men da har jeg jo samtidig ikke noe å miste. Jeg kan kunsten å se det gode i det onde. Det skal jeg ha!

Tror jeg bare gir opp

Jeg hadde to timer på skolen i dag. Første var matteøving, som var etterfulgt av fysikkøving. Alle jeg prater med sier de hater matte og får det absolutt ikke til. Jeg er faktisk ikke så dårlig i matte, og skjønner hvert fall det vi har hatt så langt (to uker siden jeg begynte!!). Men fysikk er en helt annen dans! Og jeg eier verken rytme eller koordinasjon. Med en gang jeg åpnet boka i dag følte jeg livsgnisten min slukke relativt fort. Og av tidligere erfaringer er det ganske nært umulig å tenne den igjen når den slukner.

Og bare for å grave min egen grav enda litt dypere har jeg funnet ut at det i dag er 140 dager til fysikkEKSAMEN! Jeg kaldsvetter hver gang jeg hører ordet eksamen, og begynner å hyperventilerer når ordet fysikk sitter fast i det. Jeg forbanner den dagen jeg fant ut at jeg skulle gå realfagkurs!

Josh Groban Sings Kanye West Tweets